Kommunens satsing på barn og unge

med Ingen kommentarer

Brev til Sektorutvalget for Barn og Unge

Et av Bærum Kulturråd sine fokusområder er barns oppvekst og muligheter for kulturutvikling. Vi er spesielt opptatt av langsiktig utvikling av en god struktur. Vi husker godt hvor stolte vi i Bærum var den gang vi var en foregangskommune mht. oppbygging av en profesjonell kommunal musikkskole – denne lederposisjon er dessverre historie. Nye tider krever nye strategier.

Vi ønsker å få tilbakespill fra sektorutvalget Barn og Unge om utvalgets prioriteringer på kulturfronten og spesielt mht. kulturskolen innenfor besluttet ansvarsområde. Dette aktualiseres av artikkel i Aftenposten torsdag 23. februar hvor det står svart på hvitt at Bærum har landets dyreste elevavgift i kulturskolen. Siden det er politisk målsatt at aller barn skal få plass, kan dette tolkes at enten ønsker ikke Bærum Kommunen å innfri dette løftet eller så er den høye prisen en effektiv måte å få ned køen. Ventelistene er lange og vi ønsker å få vite hvilke prioriteringer sektorutvalget legger opp til for å innfri målsettingen og hvor raskt.

En stor brukergruppe av kulturskolen er våre mange skolekorps. Slik vi har forstått det så er det ca. 600 elevplasser på kulturskolen som benyttes for individuell opplæring av skolekorpsenes medlemmer – kun 60 % av behovet. Disse plasser utgjør ca. 1/5 del av kulturskolens elevplasser. Kulturskolen er den viktigste støtten til bygdas skolekorps, men samtidig oppfattes det av mange som et paradoks at elevavgiften er den samme som for alle andre elever. Det vil si ingen spesiell støtte til skolekorpsene. Rapportene vi har fått fra denne elevgruppen og fra styrene i skolekorpsene er meget positive mht. samarbeidet med kulturskolen – men det er et skrikende behov for flere elevplasser.

Infrastruktur/Lokaler/Heldagsskole/frivillige

Vi ser det som en viktig kommunal oppgave at forholdene legges til rette på infrastrukturen for en ønsket kulturelle utviklingen av barn og unge. Hvilke langsiktige satsinger legges det opp til? Gode kvalitative lokaler er mangelvare og dette gjelder også de skoler som har blitt bygget de siste år. Skolenes lokaler bygges gjerne uten egnede lokaler for større grupper for musikk og teater. Samarbeidet med heldagsskolen er i god utvikling og her ligger det gode muligheter for ytterligere forbedringer. Rektorene på barneskolene har ingen forpliktelser for skolens eget korps, kor etc. Skolekorpsene, kor og orkestre ønsker å være skolens stoltheter og er i dag de ulike lokalsamfunnenes viktigste arena for kultursatsing. De er imidlertid helt avhengig av rektors godvilje. På de fleste skolene er det i dag et unikt og godt samarbeid med skolen og rektor, men det finnes unntak.

Innen barnekultur og musikk er mye ferskvare og foreldre en viktig innsatsfaktor, men rammevilkårene må legges til rette og bør være et kommunalt ansvar.

Hvilket skille ønsker sektorutvalget for Barn og Unge mellom frivillighet og kommune?

Tradisjon

Bærum liker å være en foregangskommune. Korps og orkestre ble tidlig etablert og allerede i 1918 ble Norges Musikkorps Forbund stiftet og det skjedde i Bærum. Statuen Tambur’n i Bjerkelunden er et synlig bevis på dette. Skolekorpsene sliter med rammevilkårene og det spørres om man ønsker å vedlikeholde noe som mange kaller selve stammen blant lokalkulturen i bygda vår. Til neste år i 2013 er det 100 år siden Bærums (og også Akershus) første skolekorps ble startet på Evje. Stabekk skole fikk sitt skolekorps i 1915, Skui i 1916 og Høvik Verk i 1918. Dette bør markeres gjennom en ønsket langsiktig satsing fra kommunen og fra sektorutvalget for Barn og Unge. Mange andre kommuner bl.a. Stavanger kommune betaler dirigenthonorar til alle korpsene i kommunen. En slik modell bør kunne kopieres i Bærum og en startfase kan være at kulturskolen hjelper ved at dirigent er ansatte av og på skolen. De siste års erfaring er at kulturskolen har lettere for å få tak i kvalitativt gode kandidater enn korpsene selv, har langt bedre kompetanse til oppfølging av de ansatte og ikke mindre viktig også til en rimeligere pris. Enkeltundervisning i heldagsskolen gjennom kulturskolen har vært en udiskutabel stor suksess. Aspirant/juniorkorps i heldagsskoletiden har det vært delt suksess ved da konsentrasjonsevnen etter skoletid kan være en utfordring. Etableringen av høyskolen i Sandvika samt flytting av kulturskolen gir mange muligheter for samhandling og opplæring av lærerkrefter til den oppvoksende generasjon.

Hvordan ønsker sektorutvalget å prioritere videreutviklingen?

Foreldre styrt/ildsjeler/masse- versus elitesatsing

Bærum er kjent for å satse på eliten. Foreldre er ildsjelene slik at deres egne barn får en god oppvekst. Er det en kommunal oppgave å legge forholdene til rette for massekulturen? Godt oppvekstmiljø er en selvsagt prioritert oppgave. For å skape gode oppvekstmuligheter er f.eks. skolekorps en utrolig god arena. Det gir positive utviklingsmuligheter for barn og unge og komme inn i et miljø med gode venner i og gjennom kulturinteresser – på tvers av kjønn og alder. Gjennom deltakelse i en gruppe der alle er avhengige av hverandre for å oppnå et godt resultat, utvikles også evnen til å respektere og ta hensyn til hverandre på demokratisk og mellommenneskelig vis. Spilling i f.eks. skolekorps bidrar til å øke både selvstendighet, samarbeidsevne og evne til å ta ansvar – noe som hjelper ungene i andre sammenhenger også – ikke minst på skolen – og senere; i arbeidslivet.

Musikk er et fenomen som stimulerer hjernens evne til logisk tenkning, resonnement og kreativitet. Hendene, halsen og munnen opptar mesteparten av hjernens kontrollkapasitet. Oppøving av ferdigheter på blåseinstrumenter utvikler derfor store deler av hjernens styringspotensial.

Forskning viser at regelmessig, systematisk øving på et musikkinstrument øker oppfatningsevnen gjennom både synet og hørselen, samtidig som konsentrasjon og koordinasjon forbedres vesentlig. Dette har en stor overføringsverdi i forhold til andre fag og aktiviteter, særlig lesing, skriving og matematikk.

Musikkutøving byr på unike muligheter for følelsesmessig utvikling gjennom å uttrykke og bearbeide stemninger og følelser, uavhengig av språket. Kontakt med musikk fremdyrker også evnen til å oppfatte, skape og verdsette estetiske opplevelser som beriker den totale livskvaliteten.

Skolekorpsene i Bærum hadde en vellykket satsing som startet for snart 20 år siden med følgende slogan; “Positivt lokalmiljø = Positiv fritid” . Det er et sterkt behov for en revitalisering og et nært samarbeid med Sektorutvalget for Barn og Unge samt med Frikk.

Innfri besluttede mål innenfor kultur

Når tror sektorutvalget at kommunen innfrir løftet om plass til alle på kulturskolen? Hvordan er statusen på de øvrige kulturelle satsinger innenfor det besluttede ansvarsområdet til sektorutvalget for Barn og Unge?

Vi ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid med utgangspunkt i sektorutvalgets tilbakespill på denne henvendelsen.

Kopi: Sektorutvalget FRIKK