Bærum kulturråd uttaler: Helhetlig plan for utvikling av Fornebusamfunnet
Innledning
Ambisjonene for Fornebusamfunnet er høye, ref. kommunedelplan 3 (KDP3). Bærum kulturråd deler intensjonen og vil bidra til å styrke kulturens plass og innbyggersamarbeid på Fornebu. Styrking av Fornebusamfunnet er et av kulturrådets prioriterte aktiviteter ref. egen Strategisk handlingsplan 2020-2023: «Bærum har behov for flere arenaer for fremføring. Kulturrådet vil være en pådriver for nye kulturarenaer ved kulturbyene Fornebu, Bekkestua og Rykkinn. Kulturrådet ønsker å tilrettelegge for mange kunstneriske uttrykk, som eksempelvis teater, dans, korps, orkester, band mm.»
Med kulturens drivkraft skal stedsutvikling og levende rom for et godt bomiljø skapes. Kulturrådet har med tydelighet også uttalt seg tidligere om denne saken – Budstikka 13.04.2019 – med tittel og forslaget om «Fornebu som kulturby». Kunst og kultur kan være en av de viktigste byggesteiner til bygge identitet og nærhet i utviklingen på Fornebu. La oss bruke muligheten!
1. By- og boligbygging og sosial infrastruktur
Bærum kulturråd vil peke på honnørbegrepene flerbrukshaller og sambrukshus.
- Det må settes strenge krav til rom for framføring av hensyn til universell utforming, logistikk og akustikk.
- Kulturrådet ønsker at det skapes begeistring med egnede og tilpassede kulturarenaer. For musikk skal NS 8178 gjelde. For dans må man ha myke gulv, rails og speil. Nødvendige garderober må være obligatorisk. Nærlager samt avtrekk/vask for bruk av kjemikalier er også nødvendig. Sambruk er ikke alltid svaret dersom behovene er annerledes. Om behovene ikke er tilfredsstillende faglig definert på forhånd kan dette føre til merkostnader i etterpåklokskap og ombygginger. Se Bærum Kulturråds policy vedrørende kulturarenaer og kortreist kultur.
- Kommunedirektøren vil i 2020 fremme egen sak om hvordan vedtak om «Flerbrukshus med kirkerom» foreslås fulgt opp. Bærum kulturråd er opptatt av at kulturen skal nå mange og med mangfold, der «navn» på rom ikke er delt ut på forhånd. Kulturrådet vil sterkt advare mot en-bruker perspektivet og som i konsekvens kan skape en forvitring av flerbruks- og mangfoldstilbudet. Dessuten svekkes medvirkningsprosessen.
2. Frivillighet, medvirkning og lokal deltakelse
Bærum kulturråd støtter tiltaket om at Fornebupiloten gis et mandat til at det blir laget en fullstendig kartlegging over eksisterende og fremtidige møteplasser og hvordan de blir brukt. En tilsvarende kartlegging er nylig utført på vegne av Bærum kommune, Bærum kulturråd og Kulturalliansen om «Lokaler for kultur og frivillighet i Bærum».
- Kartleggingen framstår ufullstendig når det gjelder Fornebu (Viktor Trutt ballettskole, Snarøya skoles musikkorps, Senioruniversitetet og Fornebupiloten). Analysen gir likevel en god og er nyttig for vurderinger av lysforhold, lyd/akustikk, ventilasjon, lagring og tilgjengelighet.
- Kulturrådet vil sterkt fremheve at det IKKE er nok arenaer tilpasset kulturformål på Fornebu. Det er først og fremst behov for en fremføringsarena av størrelse. Det populære talkshowet TorsdagsPorten har full sal hver gang, men er prisgitt en sårbar «kontrakt» med en næringspartner i området. Det finnes riktignok mindre og spredte kulturarenaer (som f.eks Oksenøya barneskole (som bygges nå), Flytårnet kultursenter, området rundt Flytårnet, aulaen på Storøya skole, det lille trangbodde frivillige selvbetjente «biblioteket» på Fornebu S. Fornebupilotens lokaler (møterom for opptil 30 personer) mm. Fornebuportens aktiviteter har behov for en større fremføringsscene som tilfredsstiller faglige kriterier. Telenor arena er ikke tilgjengelig eller tilrettelagt for lokale og frivillige kulturformål.
- Bærum kulturråd sin strategi og handlingsplan (2020-23) presiserer at kulturrådet vil sikre en åpen dialog med kulturadministrasjonen og politikere. Fornebupiloten er i dag en nettverksbygger og fungerer som et nav for Fornebusamfunnet. Fornebupiloten må sikres et tydelig mandat for fortsatt å være utvikler og en samarbeidspartner for kommunen, organisasjoner og befolkningen. Kulturrådet ser sin rolle og delaktighet i utviklingen av en policy og retningslinjer for planprosessen av kulturarenaer.
3. Oppvekstvilkår og ung fritid
Bærum Kulturråd ønsker at kunst og kultur skal være en sentral kraft til å motvirke utenforskap og polarisering i samfunnet. Kunsten kan også speile og uttrykke virkeligheten for ulike deler av befolkningen og gi stemme til grupper som ellers ikke opplever å bli hørt.
– Kulturrådet vil gjøre oppmerksom på det spesielle ansvaret for disse oppgaver. Arbeidet må startes i dag. I dag står f.eks. ungdom uten fritidstilbud på Fornebu. Antall små barn øker for hver dag.
4. Byliv og grønn mobilitet
Pr i dag er det stor kulturlekkasje ut av Fornebu mot Oslo sentrum. Greier vi å etablere Fornebu og en byutvikling med et rikt mangfold av kulturaktiviteter, kan vi også stoppe kulturlekkasjen og forflytninger til storbyen Oslo.
- Telenor arena som arrangementsarena har en motsatt effekt slik den framstår i dag. Hallen er kommersiell og ikke tilrettelagt for lokale og frivillige kulturformål. Telenor arena stenger dessuten inn/ut-kjørsel, og lager lange omkjøringsveier for beboere som bor langs Forneburingen (som ikke er bygget for slik tett trafikk).
- Kommunen bør intensivere både næringsliv og akademia/forskning til å velge Fornebu som arena for utprøving av nye og ulike klimavennlige løsninger. Kommunestyret har vedtatt at Fornebu skal være etablert som et nullutslippsområde allerede i 2027
- Det er positivt at kommunen deltar i byutvikling rundt Flytårnet med Forskningssenteret Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) ved NTNU som handler om klimavennlige bygde miljø. Kommunen har en unik mulighet til å sette i gang mer forskning og utvikling, ettersom Fornebyen nå er ved Ground Zero.
5. Kommunens organisering av Fornebuarbeidet
Skal Fornebu være et attraktivt sted å leve, bo og arbeide, må lokalsamfunnet være ettertraktet for besøkende, beboere og næringsliv, i konkurranse med andre byutviklingsområder, også i Osloregionen.
- Bærum kommune må sette seg i førersetet og ta kontroll over utviklingen. I masteroppgaven «Forhandlinger mellom eiendomsutvikler og planmyndigheter på Fornebu» av Jørgen Astrup og Ole Martin Bystrøm beskrives at handlingsfriheten til kommunen er begrenset på grunn av den etablert utbyggingsavtalen med OBOS. Nå er muligheten til å bryte den beskrevne avhengigheten og erstatte samarbeid fra en-aktør til flere-aktører og et mangfold av interessenter.
- Den «Sosiokulturelle stedsansanalysen – Fornebu 2019» som er bestilt av OBOS er en ikke representativ undersøkelse som gir tilfeldig enkelte beboere mulighet til å beskrive status på enkelte forhold. Vi mener at en slik undersøkelse må brukes med varsomhet. Det er viktig av Bærum kommune selv setter seg i førersetet.
- Bærum kulturråd mener kunst og kultur er et av de viktigste virkemidler som kan brukes for skapende aktiviteter og møteplasser der mennesker bor. Byrommene må utvikles av mennesker som skal bruke dem. For rommene skal jo fylles med mennesker og aktiviteter. Enten rommene er samlingsrom, private rom, bruksrom, allrom, spesialrom, sambruksrom eller fremføringsrom er hensikten å skape puls for nærmiljøet. Kulturrådet ønsker å delta for å definere de ønskede rommene, for hvilket formål og hvem som skal styre dem.
Med vennlig hilsen
Bærum kulturråd
Styret