Stolte tradisjoner og sterk lokal forankring
Hosle og Bekkestua Skolekorps er korpset for barn og unge på Hosle og Bekkestua. Det ble stiftet i 1967 som Hosle skolekorps, og fikk dagens navn i 2017 for å speile rekrutteringen fra begge skolene. Korpsets formål er å gi barn og unge solid musikalsk opplæring i et trygt og inkluderende miljø. Det fungerer som en sosial møteplass på tvers av skoler og alder, og er en aktiv aktør i det lokale kulturlivet.
«Korpset har siden starten vært en viktig del av lokalmiljøet på Hosle og Bekkestua.»
Ved utgangen av 2025 hadde korpset 71 medlemmer fordelt på aspiranter, juniorer og hovedkorps, i tillegg til rundt 15 musikanter i voksenkorpset og en stor gruppe frivillige foreldre som bidrar i drift og arrangementer.
Aktivitetsnivået er høyt gjennom hele året, med ukentlige øvelser, månedlige samlinger for ungdoms- og voksenkorps, og flere seminarer. Årlige høydepunkter inkluderer høstkonserten i Østerås kirke, julekonserter på ulike arenaer og deltakelse i konkurranser som Underholdningskampen og Distriktsmesterskapet. I år deltar korpset for første gang i NM i baryton.
Korpset har faste spilleoppdrag i nærmiljøet, blant annet på 17. mai, julegrantenning på Bekkestua og nissespillinger på Bærums Verk. Hver sommer reiser aspirant- og juniorkorpset til PW-festivalen i Tjodalyng, mens hovedkorpset deltar på festivaler og konkurranser i inn- og utland. De siste årene har reisene gått til Bø og Bornholm, og kommende sommer til Stavanger i forbindelse med NM.
Gode øvingslokaler er en viktig del av korpsets hverdag. Øvelsene foregår primært i Kuben på Bekkestua barneskole, et godt egnet lokale for både samspill og seminarer. Korpset disponerer også lager på begge skolene, og instruktørtimer gjennomføres både på Hosle og Bekkestua for å sikre tilgjengelighet. Skolene er viktige samarbeidspartnere og legger godt til rette med lokaler, SFO-organisering og praktisk støtte.
Utfordringer i korpshverdagen
Å drive et skolekorps er ressurskrevende. Lønn til dirigenter og instruktører utgjør den største kostnaden, og i tillegg må over 100 instrumenter kjøpes inn, vedlikeholdes og repareres jevnlig. Loppemarkedet er vår viktigste inntektskilde, men avhengigheten av én stor og uforutsigbar inntektsstrøm gjør oss sårbare. Samtidig opplever vi en imponerende innsats fra foreldre og frivillige, som år etter år bidrar til at økonomien går rundt.
Instruktørkapasitet er en annen utfordring. Begrenset kapasitet i kulturskolen gjør at vi må ansette mange egne instruktører, ofte studenter med en travel studiehverdag. Det fører til hyppige utskiftninger og behov for kontinuerlig rekruttering og opplæring. For oss ville det vært en stor fordel om kulturskolen kunne ta imot flere – helst alle – av våre musikanter.
«Med rundt 90 musikanter er det krevende å finne konsertlokaler med nok plass.»
Tilgang på egnede konsertlokaler er også et tydelig behov. Med rundt 90 musikanter er det krevende å finne scener med nok plass både på podiet og i salen. Østerås kirke er en viktig samarbeidspartner for høstkonserten, og vi har arrangert julekonserter på Stabekk kino og Varmesentralen. Men disse lokalene begynner å bli for små. Vi ser derfor et behov for flere konsertarenaer med større kapasitet, tilpasset store barne- og ungdomsensembler.
Tiltak som styrker både rekruttering og miljø
Korpset har de siste årene utviklet flere tiltak som både styrker rekrutteringen og bygger et godt læringsmiljø. En av de mest vellykkede ordningene er korpsassistentene – eldre musikanter som bidrar på øvelsene til aspirant- og juniorkorpset. Dette gir de eldste verdifull jobberfaring og ledertrening, samtidig som de yngste får trygghet, motivasjon og gode rollemodeller. Ordningen skaper mestring, ansvarsfølelse og sterkere bånd mellom aldersgruppene.
«Korpsassistentene gir både ledererfaring for de eldste og trygghet for de yngste.»
Et annet viktig tiltak er «Korps i skolen», der juniordirigenten underviser alle elever på 2. trinn i kornett fire uker hver vår. Dette gir barna en første introduksjon til musikk, noter og spilleglede – og resulterer ofte i nye medlemmer. Ordningen senker terskelen for å prøve et instrument og gjør korpset mer synlig i skolemiljøet.
Prosjekter og samarbeid vi gleder oss til
Korpset har flere spennende samarbeid og prosjekter på gang. Et av årets høydepunkter blir å spille sammen med Smågardistene under åpningen av Nye Nadderud Stadion – en stor begivenhet både for korpsene og lokalmiljøet. I tillegg planlegger vi en felles høstkonsert i Bærum Kulturhus søndag 18. oktober. Dette blir en flott anledning til å vise fram bredden i begge korpsene, og vi håper å se mange korpsvenner i salen.
«Å spille på åpningen av Nye Nadderud Stadion blir et av årets store høydepunkter.»
Mer enn musikk – korpset som sosial arena og trygg møteplass
Å spille i korps handler om langt mer enn musikalsk utvikling. Korpset er et fellesskap der barn og unge opplever mestring, samhold og tilhørighet over tid. Gjennom øvelser og konserter lærer de å jobbe mot felles mål, ta ansvar for egen rolle, lytte til andre og bidra til helheten.
«Korpset er et fellesskap der barn og unge opplever mestring, samhold og tilhørighet.»
Korpset er også en viktig sosial arena på tvers av alder, kjønn og skoler. Yngre og eldre musikanter spiller sammen, lærer av hverandre og bygger vennskap som ofte varer lenge etter korpstiden. Turene, konsertene og de sosiale aktivitetene skaper sterke bånd og gode minner.
Deltakelse gir også struktur og forpliktelse i hverdagen, og mange opplever økt selvtillit og motivasjon – også utenfor musikken. For mange barn og unge blir korpset et trygt sted å være seg selv, utvikle seg i eget tempo og kjenne på gleden av å være del av noe større.
Foto: Camilla Lotheringthon