Verdien av kultur

Kultur er ikke pynt, men et av kommunens mest virkningsfulle verktøy for å styrke folkehelsen, fellesskapet og motvirke utenforskap. Kulturens verdi går langt utover arrangementer og aktivitetstall, og i en kronikk i Budstikka peker Bærum Kulturråd på hvorfor langsiktige kulturinvesteringer er avgjørende for å møte framtidens utfordringer. Les styreleder og daglig leders kronikk.

Kronikk av Tone Runsjø og Anders Tangen, styreleder og daglig leder Bærum Kulturråd.
Publisert i Budstikka 29.06.2026

 

Verdien av kultur

Da Bærum Kulturråd deltok på Norsk kulturforums årskonferanse for noen uker siden, var ett budskap særlig tydelig: Kulturens verdi er langt større enn det som kan måles i aktivitet og tilbud. Kultur er ikke pynt, og heller ikke noe man prioriterer når alt annet er på plass. Kultur er en del av løsningen på flere av kommunens største utfordringer.

Når kommunebudsjettet legges fram i september, vil prioriteringene være krevende. Nettopp derfor må vi tørre å investere i tiltak som virker på lang sikt. Kultur er et av dem. Forskning viser at kulturdeltakelse henger sammen med bedre psykisk helse, sterkere sosiale fellesskap og lavere risiko for utenforskap. Aktiv deltakelse gir størst effekt: å synge i kor, delta i en teatergruppe eller spille i korps skaper mestring, tilhørighet og lokalt engasjement.

Flere kommuner har erfart dette i praksis. I Vestre Toten reduserte man behovet for hjemmesykepleie ved å styrke kulturtilbudene i hjemmetjenesten. I Elverum økte deltakelsen i både bibliotek og historielag da de begynte å samarbeide om arrangementer. Når kultur sees som en del av kommunens samlede innsats – ikke som et isolert felt – skaper den størst verdi.

Utenforskap koster samfunnet milliarder hvert år. Utallige rapporter viser at gode og meningsfulle fritidsaktiviteter er blant de mest effektive virkemidlene for inkludering, mestring og levende lokalsamfunn. Forebygging og tidlig innsats virker. Kulturpolitikk handler derfor ikke om å være reaktiv, men proaktiv. Å skape arenaer for fellesskap og mestring forebygger utenforskap. Å styrke kulturfrivilligheten bygger robuste lokalsamfunn. Å satse på profesjonelle kulturaktører skaper arbeidsplasser, innovasjon og nye muligheter for dem som ønsker en karriere i kulturfeltet.

Kulturens effekter er ofte indirekte og vanskelige å måle, men representerer en samfunnsverdi som ikke synliggjøres i kulturbudsjetter og regneark. Kultur skaper tillit. Kultur skaper fellesskap. Kultur skaper steder der mennesker møtes på tvers av alder, bakgrunn og livssituasjon.

Når vi diskuterer kommunens økonomi, må vi derfor stille et annet spørsmål enn «har vi råd til kultur?». Spørsmålet bør være: Har vi råd til å la være.